Jeg er sliten, og når jeg er sliten irriterer jeg meg over ting,
nei, vent nå litt… jeg irriterer meg ikke over ting, jeg ler av ting som egentlig ikke er morsomt, men som blir morsomt fordi det er så smålig og barnslig. Nå lurer dere vel på hva jeg snakker om?! Headeren sier “like twins”, så det må jo ha noe med “twins” å gjøre, tenker du.
To venninner, påtegnede øyebryn, hjemmebleket, slitt hår og litt lite å gjøre.
Nei! Jeg snakker ikke om Lise eller Linnea(for de som måtte tro det).
Jeg snakker om flertallet av 16åringene i oslo med kejojakke og hullete bukser. Jeg snakker om jentene som faktisk ikke vet forskjell på brunkrem, rouge, solpudder og foundation, men som bare tar på seg litt for mye av alt for å være sikker på at de ikke har glemt noe.
Jeg skal komme til poenget, jeg lover! Men først vil jeg gjerne sitere en jente som er i ferd med å bli en dårlig kopi av disse veikantbarna som klipper hull i buksene sine og tupperer håret så det er høyere enn flaggstanga til naboen min.
“Så allerede imorra, så tidlig som mulig, drar jeg på butikken og kjøper meg blekemiddel! Jeg vet man burde gjør det hos frisøren, men det koster 1.200 eller noe rundt der, og det har jeg ikke råd til enda, og siden jeg skal gjøre dette IMORGEN så må jeg gjøre det hjemme på badet. Men det skal gå så bra så. Bare kjøper to esker så jeg er sikker på at ikke noen steder er det mørkt.”
Dette var et utrolig godt eksempel på hva jeg tror de jentene tenker, og bare for å sette prikken over i’en så er dette resultatet av hennes hjemmebleking;“OMG ;S Jeg er plutselig langhåra OG korthåra ;S Bleaching is obviously not for me..”
Det som fikk meg til å skrive om dette i dag, var bildet over. Bildet i seg selv er helt greit, men med påskriften “Like twins” ,
følte jeg at det var mitt kall å fortelle disse jentene at det eneste like ved de er brunkremen, det tørre og gule håret, bildene i undertøy tatt med selvutløser som de kaller photoshoot og den smakløse klesstilen.
nei, vent nå litt… jeg irriterer meg ikke over ting, jeg ler av ting som egentlig ikke er morsomt, men som blir morsomt fordi det er så smålig og barnslig. Nå lurer dere vel på hva jeg snakker om?! Headeren sier “like twins”, så det må jo ha noe med “twins” å gjøre, tenker du.
To venninner, påtegnede øyebryn, hjemmebleket, slitt hår og litt lite å gjøre.
Nei! Jeg snakker ikke om Lise eller Linnea(for de som måtte tro det).
Jeg snakker om flertallet av 16åringene i oslo med kejojakke og hullete bukser. Jeg snakker om jentene som faktisk ikke vet forskjell på brunkrem, rouge, solpudder og foundation, men som bare tar på seg litt for mye av alt for å være sikker på at de ikke har glemt noe.
Jeg skal komme til poenget, jeg lover! Men først vil jeg gjerne sitere en jente som er i ferd med å bli en dårlig kopi av disse veikantbarna som klipper hull i buksene sine og tupperer håret så det er høyere enn flaggstanga til naboen min.
“Så allerede imorra, så tidlig som mulig, drar jeg på butikken og kjøper meg blekemiddel! Jeg vet man burde gjør det hos frisøren, men det koster 1.200 eller noe rundt der, og det har jeg ikke råd til enda, og siden jeg skal gjøre dette IMORGEN så må jeg gjøre det hjemme på badet. Men det skal gå så bra så. Bare kjøper to esker så jeg er sikker på at ikke noen steder er det mørkt.”
Dette var et utrolig godt eksempel på hva jeg tror de jentene tenker, og bare for å sette prikken over i’en så er dette resultatet av hennes hjemmebleking;“OMG ;S Jeg er plutselig langhåra OG korthåra ;S Bleaching is obviously not for me..”
Det som fikk meg til å skrive om dette i dag, var bildet over. Bildet i seg selv er helt greit, men med påskriften “Like twins” ,
følte jeg at det var mitt kall å fortelle disse jentene at det eneste like ved de er brunkremen, det tørre og gule håret, bildene i undertøy tatt med selvutløser som de kaller photoshoot og den smakløse klesstilen.
1 kommentar:
Argh *river seg i håret*
Jeg så de pseudo kule jentene på hemsedal også, krydde av
dem...
Det morsomme var at man kunne se hvor de tryna i bakken, for
det lå streker med brunkrem i snøen...Noen ganger leppestift
farger også....håper det var det i hvertfall.
Jeg har et navn på sånne jenter og det er: "Drygolin jenter"
*For de av dere som er litt treige og ikke vet hva drygolin er: Det er en malingsfirma som også har dekkbeis maling, som passer til de "malingjenten"*
Så husk dette folkens, når dere ser en slik på gata så vift med hånda og si: Det lukter drygolin
oh yeah, Ignorance should hurt
Legg inn en kommentar